Facebook
Twitter
Det er relativt vanlig å se regresjonssetningen bli nevnt i økonomisk diskusjon, spesielt når det gjelder hvorvidt noe er penger eller ikke. Dette er overraskende fordi regresjonssatsen absolutt ikke har noe med penger eller definisjonen av penger å gjøre. Regresjonssetning innebærer bare priser og er egentlig mer en direkte omtale av sunn fornuft.
For å forstå regresjonssatsen må vi forstå den østerrikske beskrivelsen av prisfastsettelsen – hvor kommer prisen fra? Hvordan vet vi hvor mye vi skal selge gode X for? Det raske svaret er at den nåværende prisen kommer fra tidligere priser. Den nåværende prisen på en vare kommer fra prisen den var i går, for en uke siden, for en måned eller for et år siden. Prisen på en vare kommer fra det varen var verdt tidligere, prisen utvikler seg og endres gjennom utallige interaksjoner i markedet og stammer fra tidligere priser. På samme måte må verdien av penger også utvikle seg fra fortiden.
*** Følgende er et essay skrevet i 2015 av Brian Tockey og dukket først opp på nettstedet notbeinggoverned.com (nettstedet er ikke lenger under vedlikehold). “Bitcoin, Regression Theorem, and Defining Money” ble publisert 2. januar 2015, og er trykket her på Bitcoin.com for historisk bevaring. Meningene som uttrykkes i denne artikkelen er forfatterens egne. Bitcoin.com er ikke ansvarlig for eller ansvarlig for meninger, innhold, nøyaktighet eller kvalitet i Op-ed artikkelen. ***
Her ble det reist en innvending: ”Pengene har ikke alltid eksistert, de stiger og faller. Hvis prisen kommer fra fortiden, og på et tidspunkt i fortiden, eksisterte ikke disse pengene, hvor kom da prisen fra i utgangspunktet? Det høres absolutt ut som sirkulær logikk for meg? For å svare på denne kritikken oppsto regresjonssatsen.
For å sitere Rothbard fra Man, Economy og State (kilde):
“For å bestemme prisen på en vare analyserer vi markedet etterspørselsplan for det gode; dette avhenger igjen av innindividuelle etterspørselsplaner; disse blir i sin tur bestemt av individenes verdirangering av enheter av det gode og enheter av penger, gitt av de forskjellige alternative bruken av penger; Likevel er de sistnevnte alternativene avhengige av gitte priser på de andre varene, ”skrev Rothbard. “En hypotetisk etterspørsel etter egg må anta som gitt noen pengepris for smør, klær osv. Men hvordan kan verdiskalaer og verktøy brukes til å forklare dannelsen av pengepriser når disse verdiskalaene og verktøyene selv er avhengige av eksistensen av pengepriser? ”
Rothbard la til: “Løsningen på dette avgjørende problemet med sirkularitet er gitt av professor Ludwig von Mises, i hans bemerkelsesverdige teori om pengeregresjonen. Teorien om pengeregresjon kan forklares ved å undersøke tidsperioden som blir conbetraktet i hver del av analysen. La oss definere en “dag? som tidsperioden bare tilstrekkelig til å bestemme markedsprisene på alle goder i samfunnet. ”
“På dag X bestemmes derfor pengeprisen for hver vare av samspillet mellom tidsplanene for tilbud og etterspørsel av penger og det gode av kjøperne og selgerne den dagen. Hver kjøper og selger rangerer penger og den gitte varen i samsvar med den relative marginale nytteverdien til de to for ham. Derfor er en pengepris på slutten av dag X bestemt av de marginale verktøyene for penger og det gode som de eksisterte på begynnelsen av dag X. Men den marginale nytteverdien av penger er, som vi har sett ovenfor, basert på en tidligere eksisterering utvalg av pengepriser. Det kreves penger og anses som nyttige på grunn av de allerede eksisterende pengeprisene. Derfor bestemmes prisen på en vare på dag X av marginalnytten til varen på dag X og den marginale nytteverdien av penger på dag X, som i sin tur avhenger av prisene på varer på dag X – 1, ”Rothbards Mennesker, økonomi og statlige essays notater.
Rothbard la videre til:
Nå kan spørsmålet reises: Gitt at det ikke er sirkularitet i fastsettelsen av pengepriser, skyver ikke det faktum at årsakene delvis trekker seg tilbake i tid, bare de uforklarlige komponentene tilbake uten ende? Hvis dagens priser delvis er bestemt av gårsdagens priser, og gårsdagens av i forgårs osv., Er ikke regresjonen bare presset uendelig tilbake, og en del av avskrekkelsenminering av priser, slik at den ikke blir forklart? Svaret er at regresjonen ikke er uendelig, og ledetråden til stoppestedet er skillet akkurat mellomforhold i en pengeøkonomi og forhold i en byttehandel.
Dette er selve essensen av hva regresjonssetning er – om at definisjonen av pris ikke er sirkulær fordi verdien av valuta kommer fra verdien av varen før den var en valuta. Regresjonssetning sier ikke noe om hva som gjør en vare til penger eller egenskapene pengene har i det hele tatt, bare spesifikt at definisjonen av verdien av valuta ikke er sirkulær fordi en begynnelse er spesifisert.
Det er viktig å merke seg at i likhet med alle evolusjoner, er utviklingen av en vare til penger gradvis og ikke øyeblikkelig. Rothbards konsept om en bestemt dag er et poeng for argumentets skyld. Det som er viktig er at en ‘start’ eksisterer, overgangen som helhet som en enestående begivenhet.
Noen mennesker sier at Bitcoin ikke er penger fordi det ‘bryter regresjonssetningen’ fordi det ikke var bra før det ble penger – dette savner poenget med hva regresjonssetning er. I sammenheng med regresjonssetningen er ikke verdien av Bitcoin definert sirkulært, men kommer i stedet fra de første transaksjonene som ble gjort. Forskning viser at det første kjøpet av en vare med BTC var 5-21-2010 da en bruker som heter ‘Laszlo’ kjøpte ~ $ 25 verdt pizza for 10 000 BTC.
Dette illustrerer hvor mye evolusjonen prisen går gjennom – litt over tre år og verdien av Bitcoin utviklet seg fra den første transaksjonen, på $ 0,0025 USD / BTC til den nåværende (per dette innlegget) kursen på [over $ 200] USD / BTC . Siden en klar begynnelse er tydelig, er det ingen sirkularitet ved å definere Bitcoins verdi når det gjelder tidligere verdier. Hvorvidt Bitcoin er penger eller ikke, er helt utenfor omfanget av regresjonssatsen.
Konseptet med regresjonssetning kan utvides til helt urelaterte temaer. En vanlig setning som kommer til hjernen er kyllingen og egget. Hvor kommer kyllinger fra? Egg. Hvor kommer egg fra? Kyllinger. Denne sirkulære definisjonen er ulogisk, og derfor er definisjonen av kyllinger feil? Selvfølgelig ikke. Vi vet at på et tidspunkt la en ikke-kylling et kyllingegg. Vi vet at kyllinger opprinnelig kom fra det første kyllingegget som ble lagt av et ikke-kyllingegg. Ved å definere nøyaktig hvor kyllinger og egg startet fra, har vi unngått sirkulariteten i definisjonen, det er “regresjonssetningen til kyllinger?.
Dette er ‘sunn fornuft’ aspekt av regresjonssatsen: definisjoner om at lyd sirkulær er bare sirkulær hvis ikke noe startpunkt er definert. Når et startpunkt er tydelig, blir enhver anklage om sirkularitet fullstendig ugyldig.
Regresjonssatsen i sammenheng med østerriksk økonomi er absolutt viktig for spesifikt motargumenter som kritikere tar opp, men det må utvises forsiktighet for å ikke bruke den utenfor sitt tiltenkte omfang for å unngå misforståelse, feil fremstilling og falske konklusjoner.
Hva synes du om Brian Tockeys essay “Bitcoin, Regression Theorem, and Defining Money”? Gi oss beskjed om hva du synes i kommentarfeltet nedenfor.